Aksjonæravtale og konsernkontoavtale – hva bør stå i dem?

Vedtektene er offentlige og må holdes innen aksjelovenes rammeverk. Det de kan regulere, er begrenset. En aksjonæravtale er derimot privat og kan ta opp det som faktisk betyr noe når eierne skal samarbeide: hvordan beslutninger treffes, hva som skjer ved uenighet, og hva som skjer når noen vil ut.

Uten en slik avtale gjelder lovens hovedregler – og de er sjeldent tilpasset det enkelte eierforhold. Ved en konflikt er det ofte for sent å bli enige.

Det viktigste er styringsreglene: hvem som utpeker styremedlemmer, hvilke beslutninger som krever bredt flertall eller enighet, og hvordan avtalen forholder seg til vedtektene. Deretter utgangen: forkjøpsrett, medtagelsesrett og medselgingsplikt ved salg, og regler for hva som skjer ved død, konkurs eller brudd på avtalen.

Konkurranseforbud og taushetsplikt bør også vurderes. De har sine rettslige grenser, særlig for aksjonærer som også er ansatte, men fraværet av slike regler kan vise seg kostbart når en medeier går til en konkurrent.

Deadlock er den situasjonen de fleste avtaler håndterer dårligst. To eiere med femti prosent hver kan låse selskapet fullstendig. En god avtale beskriver en vei ut: eskaleringsmekanisme, mekling, og i siste instans en innløsnings- eller salgsmekanisme med en fastsatt prismodell.

Prismekanismen fortjener særskilt oppmerksomhet. En avtale som sier at aksjene skal innløses «til markedsverdi» uten å si hvem som fastsetter verdien, flytter konflikten bare til verdivurderingen.

I et konsern med felles bankavtale står morselskapet juridisk ansvarlig overfor banken for hele konsernets netto trekk. Konsernkontoavtalen mellom selskapene regulerer hvem som reelt bærer belastningen, hvordan interne meldinger føres, og hvordan rente fordeles.

Aksjelovens regler om konserninterne transaksjoner og utbyttebegrensninger gjelder også her. Overføringer som skjer uten dokumentasjon eller på ikke-markedsmessige vilkår kan ettergås – og i verste fall gi ansvar for styret og daglig leder.

Begge dokumenter bør gjennomgås når eierstrukturen endres, når selskapet vokser, og når konsernet får nye datterselskaper. En avtale skrevet for to gründere i 2019 er ikke nødvendigvis riktig for selskapet i dag.

Det er bedre å gjøre dokumentene riktige i ro enn å måtte forhandle om dem i konflikt.